Utvandringen til Nord-Amerika var i den tidlige fasen for en stor del religiøst motivert. Kvekere, haugianere, siste-dagers-hellige (mormonene) og andre som opplevde det som krevende å forholde seg til Den norske kirke, hadde ofte utfordrende levekår her hjemme. Tor Gervin, journalist og historisk interessert slektsforsker, betegner det som et statlig styrt livssynsmonopol på den tiden. Han gir et bakteppe med konventikkelplakaten, grunnlovens paragraf 2, dissenterloven og et høyesterettsvedtak fra 1853.