Lillebjørn var en ekte Oslo-gutt, og mange av visene hans handler om personer og steder i byen. Men til tross for den lokale tilhørigheten er tekstene allmenngyldige. Måten han vever temaer som oppvekst, kjærlighet og tilhørighet inn i skildringene av byen skaper gjenklang hos et publikum også utenfor Oslos grenser.