En knall rød sjongleringsball som ankommer en verden som er helt fremmed. Der møter hun ulike grupperinger av baller og klosser, men sliter med å finne sin plass. Hun prøver å forstå og gjøre seg forstått, men blir lei av å ikke kunne være seg selv. De andre er så annerledes! Noen er til og med ganske skumle. Er hun modig nok til finne seg venner selv om de ikke snakker samme språk? Finnes det andre måter å være sammen på? Og må universet egentlig være slik som det alltid har vært?